Styret for Allmannamøtet (A-styret) ved Forsøksgymnaset i Oslo (FGO) velges tidlig hvert semester og består av 4-5 elever (ideelt sett med spredning på klassetrinn og kjønn) og én lærer. Styrets hovedoppgave er å lage dagsorden til A-møtet /Allmannamøtet) og så gjennomføre dette i henhold til dagsorden. Styret bestemmer til hvert møte hvem som skal være ordstyrer, og hvem som skal være referent. Dagsorden skal to dager før A-møtet være hengt opp på skolens oppslagstavle. Deltakelse i A-styret kan være del av valgfaget Skoleadministrasjon (2 timer).
Ved kontoret finnes en beskjedhylle der skolens medlemmer kan legge lapper med forslag til saker som bør opp på A-møte. Der ligger også A-møteprotokollen der A-styret fører referat fra møtene, særlig med vekt på hva som er blitt vedtatt.
Vanlig dagsorden er: Referater og beskjeder, skoleledelsens x-minutt, de egentlige sakene og eventuelt. Ved hovedsakene er det lurt å tenke gjennom mulig forløp på diskusjonen, hvilke forslag som sannsynlig kommer opp og om det skal være avstemning.
Prøv mest mulig å starte A-møtet presis. Ved åpning er det vanlig å si: Velkommen til A-møtet! Er det noen innvendinger til møteinnkallelsen eller dagsorden? Er det noen saker til eventuelt? Da er møtet satt.
Merk at det lett kan bli for mange beskjeder slik at denne delen av møtet tar for mye tid. Når det gjelder hovedsakene, blir det ofte tidsnød. Det kan være lurt med en kort innledning før det åpnes for debatt. Det er vanlig med taletid på maks to minutter.
A-styret har ei klubbe. Denne brukes hvis talere ikke respekterer taletida, ved buing eller tilrop og andre usakligheter fra deltakerne. For at den svake parten i en sak skal bli hørt, er det viktig at de som sitter med stor kunnskap og erfaring er villig til å diskutere sine standpunkter og inngå kompromisser, slik at alle hensyn blir tilgodesett.
A-styret skal oppfordre talere med forslag til avstemning om å formulere disse skriftlig på et stykke papir og levere det til møteledelsen. Forslag til vedtak refereres fortløpende av møteleder. Forslag til vedtak bør formuleres slik at det er klart hvordan det skal følges opp, og hvem som skal gjøre det. Ved flere motstridende forslag, kan møteledelsen ‘på sparket’ formulere forslag til kompromiss og/eller spørre forslagstillerne om de kan trekke sine forslag.
Når diskusjonen har pågått en stund, må dere opplyse hvem som fortsatt står på talerlista og deretter foreslå å sette strek mens N.N snakker, og at alle som ønsker å tegne seg må gjøre det mens vedkommende snakker. Deretter sier møteleder at strek er satt og refererer hvilke eventuelle nye talere som har tegnet seg. Er talerlista blitt lang, kan A-styret oppfordre talere til å trekke seg.
A-styret må så raskt som mulig bestemme avstemningsrekkefølgen. Oppstår flere forslag, stemmer man over de/det mest ytterliggående først. Før avstemning må et tellekorps oppnevnes, og forslagene tydelig klargjøres av møteleder.
Under avstemning sier møteleder noe sånt som: De som mener at … (forslaget) skal vedtas, viser det ved stemmetegn nå. Deretter ‘kontra’ (dvs. de som er imot forslaget) og så ‘avholdne’. Under hver avstemning telles det, og tallene føres sammen med forslaget til vedtak i protokollen.
Husk at hver sak må avrundes skikkelig. Ikke la noe være uklart eller bli hengende i lufta. Det er viktig at alle disse tingene fungerer best mulig. Gode møter vil styrke interessen for A-møtene.»
Om møter med et panel av innledere står følgende:
«Under møter med et panel av innledere og der rikelig med tid er avsatt, kan en bruke systemet med innlegg, replikk og svar-replikk. Vær da obs på at replikk og svar-replikk, kan misbrukes til å holde innlegg. Replikk til replikk er ikke tillatt.» (Lærer Øystein Marmøy og elev Cathrine Jørgensen: A-styret – oppgaver og rutiner; versjon 2)
Linker
Rapport fra en studiereise til Forsøksgymnaset
Hvordan ble Forsøksgymnaset nedlagt?
Tilbake til hovedside for boka «Frihet, likhet og demokrati. Historien om Forsøksgymnaset»
Forsøksgymnasets historie 