Forsøksgymnasets historie

Introduksjon

Første del av boktittelen henspiller på Den franske revolusjonens slagord «Frihet, likhet og brorskap» (1789). Disse ideene spredte seg til flere land og innvarslet starten på en demokratisering av deler av samfunnslivet. Men først mange år senere skjedde en demokratisering av skolen, der Forsøksgymnaset i Oslo (1967), Experimentgymnasiet i Göteborg (1969), Det frie gymnasium i København (1970) og Le lycée autogéré de Paris (1982), var blant pionerene.

Miljøet på Forsøksgymnaset var uformelt og på mange måter intenst og fargerikt. Det kan en se av et stort antall tilbakemeldinger fra tidligere elever og lærere, som er gjengitt i denne boka. I tillegg ble det gjort flere uavhengige undersøkelser av skolen, som vi vil gjengi hovedkonklusjonene til.

Gjennom sin virksomhet og den publisitet skolen fikk, vakte Forsøksgymnaset oppsikt ikke bare i Norge, men også internasjonalt.

Innhold

Forord
Kapittel 1. Mosses historie
Kapittel 2. Tøyen
Kapittel 3. Hammersborg
Kapittel 4. Lakkegata
Kapittel 5. Linderud
Kapittel 6. Sinsen

Forsøksgymnasets vedtekter
Skoleledere på Forsøksgymnaset
Ytringer
Spørreundersøkelsen 2017
50-årsjubileet
Litteratur om Forsøksgymnaset

228 sider Nygaard Forlag 2019; ISBN 978-82-93461-08-1

Boka koster kr. 348,- og selges i Tronsmo bokhandel, Universitetsgata 12 i Oslo og på nettet: https://www.norli.no/frihet-likhet-og-demokrati

Forord

Forsøksgymnaset i Oslo eksisterte i 37 år. Opprettelsen i 1967 var del av en bevegelse blant elever og lærere, som ville at kunnskap, medbestemmelse og kritisk tenkning skulle være kjernen i skolehverdagen.

I løpet av skolens historie har 3100 elever og 200 lærere vært medlemmer av Forsøksgymnaset. Miljøet var uformelt og på mange måter intenst og fargerikt. Det kan en se av et stort antall tilbakemeldinger fra enkeltpersoner om hvordan de hadde det på skolen, som gjengis i denne boka. I tillegg ble det opp gjennom årene gjort et betydelig antall undersøkelser av skolen, som vi vil referere hovedkonklusjonene til. Gjennom sin virksomhet og gjennom den publisitet Forsøksgymnaset fikk, vakte skolen oppsikt ikke bare her i landet, men også internasjonalt.

Her bør også nevnes at Forsøksgymnaset måtte flytte uvanlig mange ganger. Herman Ruge – realfagslærer på skolen gjennom 31 år, oppsummerte før den siste flyttingen i 2002 lakonisk skolens historie slik: «Forsøksgymnaset startet som et skoleopprør i 1967 og ble en alternativ skole, eid av Oslo kommune. Den ble spådd et kort liv. Og utrygt ble det, men ikke kort: Et tredels århundre hittil, under 3 forskjellige skolelover. Og hittil på fire steder: Tøyen, som var for trang; Hammersborg, som måtte rives; Lakkegata, som måtte selges; Linderud, som må få plass til ny mediaskole. Sinsen femte, fra høsten -02. Forsøksgym har alltid måtte slåss for å overleve.» (Fra boka Utvikling og reform av videregående skolematematikk, Oslo 2018)

Hva lå bak alle disse flyttingene? Sannsynligvis at skolemyndighetene i Oslo aldri ville anerkjenne Forsøksgymnasets egenart og eksistensberettigelse, og isteden lot helt andre prioriteringer vinne fram.

Den vanskeligste flyttingen, var den som flyttet skolen ut av Oslo sentrum, til drabantbyen Linderud. Dessuten skulle de siste ti årene (1994–2004) på Linderud og på Sinsen bli tøffe for Forsøksgymnaset, siden Skolesjefen (Skoleetaten/Utdanningsetaten), på tross av flere uavhengige undersøkelser – der Forsøksgymnaset kom godt ut, fremmet årlige forslag om nedleggelse. I tillegg kom etaten med andre utspill som la vanskeligheter i veien for normal skoledrift.

Fram til høsten 2003 ble imidlertid alle nedleggelsesforslagene avvist av flertallet i Bystyret, som besto av partiene Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Rød Valgallianse (RV), Sosialistisk Venstreparti (SV) og Venstre.

Men da Astrid Søgnen og Kjell Richard Andersen ble henholdsvis skoledirektør og assisterende direktør i etaten, og «Ny offentlig forvaltning» (New Public Management) ble styringsprinsippet i Oslo-skolen, ble situasjonen for Forsøksgymnaset svært vanskelig – siden Skoleetaten nærmest gikk til krig mot skolen. Rekorden ble satt da etaten i løpet av ti måneder, gikk inn for nedleggelse hele tre ganger: 18/11-02, 12/6-03 og 25/9-03. Dessuten – bare en uke etter det siste nedleggelsesforslaget, ble Forsøksgymnaset skandalisert – da et ryktepreget, internt notat tilhørende etaten, ble slått stort opp i Aftenposten. Vi vil komme tilbake til denne alvorlige saken i kapittelet om årene på Sinsen.

Opprinnelsen til denne boka ligger tilbake i 2004, da rådgiver Eva Evenmo på rådsmøte foreslo at Forsøksgymnasets historie skulle samles i et fint hefte. I referatet står følgende: «Rådet godkjenner med glede.» (5/3-04). Eva tok deretter initiativ til et historieseminar, som 23/4-04 ble holdt i den store aulaen på Sinsen. Året etter tok hun også på seg ansvaret, sammen med tidligere lærer Lisen Andersen, tidligere kontorfullmektig Kirsten Brynhildsen og tidligere elev Trine Rogg Korsvik, å gå gjennom skolens arkiv. Dette ble sortert på emner og under-emner og høsten 2005 levert i merkede kassettbokser til Byarkivet i Oslo, der det i dag befinner seg.

Elleve år senere, høsten 2016, gikk tidligere lærer Rolf Melheim på Byarkivets lesesal gjennom materialet på nytt, i den hensikt å skrive en bok om Forsøksgymnaset – som foreligger her. Mye av innholdet bringes i sitats form, siden det som regel er samtidsdokumenter som best belyser hva som egentlig skjedde.

For lesere som ikke kjenner Forsøksgymnaset, merk at Allmannamøte, Allmøte og A-møte er det samme – et ukentlig møte for alle skolens medlemmer. LT-møtet er Lærer-tillitsmannsmøtet, et diskusjonsforum bestående av alle lærerne og klassenes tillitselever. Rådet er en mindre forsamling bestående av 4 elever – en valgt fra hvert klassetrinn og en valgt av elevene på A-møtet, samt 3 lærere valgt av lærerne – pluss skoleleder. Prinsippet bak Rådet, som var et besluttende organ, var at ingen av de tradisjonelle partene i skolen skulle ha flertall alene.

Forkortelsene FGO, FgO og FG ble mye brukt om Forsøksgymnaset, selv om Forsøksgymnaset i Oslo var det offisielle navnet. Når vi i denne boka forkorter, bruker vi mest FGO. Skolemyndighetene brukte imidlertid i flere år forkortelsen FOG – noe som må ha vært en stor misforståelse. Merk også at i de syv første månedene het skolen Norsk Forsøksgymnas (NFG) – et navn myndighetene fant for offisielt – slik at navnet 28/3-1968 av skolen selv – ble endret til Forsøksgymnaset i Oslo, som siden har vært dens offisielle navn. Da betegnelsen videregående skole ble tatt i bruk her i landet i 1976, fikk Forsøksgymnaset, sammen med blant annet Kristelig gymnas, beholde navnet.

Skoleleder på Forsøksgymnaset ble noen ganger kalt rektor, men det var mest utad. Innad brukte elever og lærere nesten alltid betegnelsen skoleleder. Merk også at det i noen skoleår var to ledere. Her bør også nevnes at skoleleder på FGO – på tross av stort ansvar og ofte lange arbeidsdager, hadde vanlig lønn og ikke rektorlønn som på andre skoler. Tanken bak var at ingen av økonomiske årsaker skulle klamre seg til stillingen.

Vi håper denne boka vil vekke interesse, gi et mer utfyllende bilde av Forsøksgymnaset og bidra til at den vanlige skolen stiller grunnleggende spørsmål om læring og skoledemokrati – til beste for både elever og lærere.

Problemstillinger som boka tar opp og dokumenterer

Hva var årsakene til at Forsøksgymnaset i Oslo (FGO) ble opprettet i 1967?
Hvorfor spilte Mosse Jørgensen så stor rolle for FGO?
Hvorfor la skolen vekt på tverrfaglighet?
Hvorfor holdt skolen i alle år fast ved innføringskurs og temauker?
Var det positivt på FGO å prestere faglig?
Bidro undervisningen til å forstå samtiden?
La skolen vekt på individualisme eller solidaritet?
Likte elevene seg på skolen?
Ga allmannamøtene lærdommer som kom til nytte senere i livet?
Hvordan har skolens medlemmer på en positiv/negativ skala rangert allmannamøte, sosialt miljø, undervisning?
Hva skjedde under aksjonen for å bevare Hammersborg skole i 1976?
Hvordan forholdt Forsøksgymnaset seg til narkotika?
Hvorfor flyttet Skolesjefen i 1991 skolen til Linderud?
Hvorfor måtte Forsøksgymnaset flytte så mange ganger?
Hvordan kom Forsøksgymnaset ut på fire undersøkelser (1998–2003) gjort ved de videregående skolene i Oslo av skoleforskere, av undervisning, medbestemmelse og miljø?
Hva har Forsøksgymnaset betydd for den vanlige skolen?
Hvorfor var det vanskelig for Høyre og Fremskrittspartiet å akseptere Forsøksgymnaset?
Hvorfor ble et notat om FGO utarbeidet av Skoleetaten i hemmelighet, lekket til Aftenposten 3/10-2003?
Hva slags rolle spilte utdanningsdirektør Astrid Søgnen og assisterende utdanningsdirektør Kjell Richard Andersen i denne prosessen?
Hvorfor gikk partiet Venstre i slutten av oktober 2003 inn for å flytte FGO til en sentrumsskole, med løfte om å bevare de beste sidene ved Forsøksgymnaset?

Bokanmeldelser

Per Anders Aas, førsteamanuensis ved OsloMet:

Rikt og levende om Forsøksgymnaset

«Rolf Melheims nye bok om Forsøksgymnaset i Oslo (FGO) – Frihet, likhet og demokrati – er en gavepakke til alle FGO-venner, og interessant lesning for alle som ikke kjenner skolen. Rolf har arbeidet som lærer og skoleleder ved FGO fra 1973 til 2004, altså hele 31 år av skolens historie. Han kjenner Forsøksgymnaset innenfra, og det er naturlig nok innenfra-perspektivet som preger hans historie om FGO fra starten i 1967 til nedleggelsen 37 år seinere. Samtidig får andre stemmer slippe til: Det som gjør boka levende, er ikke minst de mange fyldige sitatene som dokumenterer erfaringer fra skolen: tekster av elever, lærere, foreldre, politikere osv. Boka følger FGO fra sted til sted – Tøyen, Hammersborg, Lakkegata, Linderud, Sinsen – og dokumenterer grundig både den rike aktiviteten som skapte skolens særpreg, og den politiske debatten med stadig tilbakevendende nedleggelsestrusler. Ikke minst får vi informasjon om – og viktige kritiske perspektiver på – prosessen som førte til at skolen ble stengt for godt.

Det skjedde ufattelig mye på Forsøksgymnaset, og de av oss som var med noen år, kunne naturligvis ønsket å lese mer om mye av det, som for eksempel det spesielle russisk- og spansktilbudet. Gjerne også om den omfattende forskningen knyttet til skolen, som ordningen med delt skoleledelse på åremål. Kildene kunne noen ganger vært mer presist identifisert, og litteraturlista kunne gjerne også omfattet bokkapitler, tidsskrift- og avisartikler. Men slike små savn må ikke skygge for gleden over alt som er med: et vell av levende historie, velskrevet og visuelt innbydende presentert, med et rikholdig bildemateriale. Rolf har gjort et imponerende arbeid, ikke minst med omfattende studier i skolens arkiver, og resultatet er en bok jeg som gammelt FGO-medlem kan anbefale med glede!»

Harald Jørgensen, tidligere skoleleder på Forsøksgymnaset:

«Dette er en viktig bok!! Jeg anbefaler alle skoleinteresserte å lese den!»

Forfatter Peter Normann Waage:

Mordet på FGO

«Gjennom en grundig dokumentasjon, bestående av både avisutklipp, rapporter og annet materiale fra Byarkivet, skildres skolen fra begynnelse til slutt. Som en rød tråd går myndighetenes bestrebelser etter å stanse skolen og få den nedlagt. Den kan leses som beretningen om mordet på FGO.

Det endelige dødsstøtet var ifølge Melheim en lekkasje av ‘et ryktepreget, internt notat tilhørende etaten ble slått stort opp i Aftenposten’. Alle hovedskurkene er nære slektninger av den lærertypen Jens Bjørneboe kalte ‘salamandere’ i sin banebrytende skoleroman «Jonas» (1955) og av ‘de grå mennene’ i Michael Ende’s «Momo», eller «Kampen om tiden» (1973), der de ønsker å rasjonalisere bort all menneskelighet til fordel for effektivitet.»

Linker

Oppgaver og rutiner for styret for Allmannamøtet (A-styret)

Rapport fra en studiereise til Forsøksgymnaset

Hvorfor ble Forsøksgymnaset nedlagt?